Det er lett å lage ambisiøse planer. Det er ikke like lett å holde de.. Like fullt prøver jeg så gost jeg kan å lagge en superambisiøs plan for i morgen:
05.30: Stå opp
06.15: Styrketrening
06.45: Spinning
08.00 - 17.00: Eksamenslesing
Hvis jeg klarer det, har jeg virkelig gjort opp for dårlig lesing og trening idag.
Jeg var på kafé med Julia idag<3. Hvorfor gjør vi aldri sånt lenger? Bare oss to? Jeg vet ikke. Men hyggelig var det idag i hvert fall:)
I går var jeg sliten, stresset og frustrert. Da minnet Marit meg på bloggen min! Og det hjalp faktisk å få det litt ut.
Unnskyld blogg. Jeg vet jeg har forsømt deg. Jeg har jobbet mer enn vanlig, lest pensum, vært flink til å trene, vært sosial, vært i Stokke, og slik har dagene flydd forbi.
Idag startet jeg dagen på den beste dagen jeg kan starte en full Blinderndag, nemlig med halvannen time pensumlesing på "Deiglig", bakeriet på Blindern. Pensumlesing er aldri så hyggelig som på et bakeri halv 8 på morgenen, med et nybakt, grovt rundstykke (som fortsatt er rykende varmt) og en god kopp kaffe som frokost. Med en slik morgen er det mye mindre slitsomt med 6 timers kollokvie:).
Etter kollokvie hadde jeg tenkt til å trene.. Men jeg var sliten og tung i hodet. Det var så mye lettere å synke ned på sofaen med "Game of Thrones" (jeg er på femte boka, den serien er farlig spennende!) og slappe av. Og der har jeg blitt sittende gitt.. Ikke trente jeg i går heller. Makan! :p
Men i morgen, da skal jeg trene. Og lese. Og møte Julia på kafé! :D Tror det blir en god dag:).
Akkurat nå er jeg i harmonimodus. Jeg har lagt til Halvtan Sivertsen på "harmonilista" på Spotify, og har rooibushte og dempet lys. Og nå har jeg og Aurora bestemt oss for å bestille billetter til Operaen "Flaggermusen" i desember, og til balletten "Tornerose" i juni neste år! :D:D Det blir bra:D
Akkurat nå, i min lille boble i verden, er livet ganske fint:)
Livet går sånn i bølger om dagen. I det ene øyeblikket kan jeg føle meg i fullstendig harmoni, mens jeg i det neste har en vond klump i magen av stress, sympati eller melankoli. Jeg trener, jobber, spiser sunt, og leser til eksamen, og allikevel får jeg (litt) tid til å være sosial. Jeg er kjempeflink! Men plutselig tar panikken tak i meg, og jeg stopper nesten å puste. Jeg har for liten tid! Jeg strekker ikke til! Jeg får lyst til å sette meg ned å gråte, men vet ikke hvorfor.
Også er det rettsaken. Ikke at jeg følger med. Jeg orker ikke. Men den er hele tiden i bakgrunnen, og jeg vet at Aurora sliter. Hun sier lite, og klager enda mindre, men jeg vet at hun har det vanskelig. Som om ikke eksamensperioder er jævlige nok, så skal all konsentrasjon og nattesøvn ødelegges. Og jeg føler meg maktesløs. Jeg vet ikke hva jeg skal si og ikke si. Jeg er redd for å mase for mye om det. Jeg er redd hun skal tro jeg ikke bryr meg. Jeg har lyst til å ta henne på ryggen og løpe fra alt. Beskytte henne fra alt ondt, som jeg alltid har ønsket og aldri klart. Lillesøsteren min har opplevd nok vondt for mange liv. Og jeg vet ikke om noen som fortjener det mindre. Verden er så forbanna urettferdig!
Jeg har så mange mål! Så mye som skal klares. Jeg må bestå eksamen. Jeg må tjene penger. Jeg må gå ned før jeg skal kjøpe kjole til bryllupet til Julia og Bernt-Kyrre (ok, det er en patetisk bekymring. Men en bekymring er det like fullt). Men når panikkangsten river i meg som verst, setter jeg på Anne Grete Preus. Med den vakre, litt hese stemmen hennes synger hun at det er helt ok å ikke være først eller best. Jeg tar meg en kopp te, og puster dypt. Jeg får en klem av Vegard. Jeg går på spinning og får ut litt spenning og frustrasjon. Og så er jeg i harmoni igjen. Helt til neste gang jeg tenker på at det bare er en uke og en dag til eksamen. Men det tenker jeg ikke på nå. Nå har jeg det fint.
Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Det er alltid noen som får en enda større bit
De sier de har vært heldige
Men kanskje var det bare slit
Det er alltid noen som er høyere på strå
Men en kan bli både stiv og kald
Av å stå for lenge på tå
Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Som aldri sier jeg kan og vet
En ekte proff i kjærlighet
En som dyrker og inderliggjør
En som elsker
Det er en amatør
Det er alltid noen som går i mål en time før
Men alle er tapere
Hvis målet er størst konto når en dør
Det er alltid noen som må krympe andres liv
For å kjenne seg store nok
I sitt eget perspektiv
Jeg var så redd for å mislykkes før
Nå vil jeg bare prøve
Å være en fin amatør
En som prøver, vil og lærer
Som håper drømmen bærer
Som aldri sier jeg kan og vet
En ekte proff i kjærlighet
En som dyrker og inderliggjør
En som elsker
Det er en amatør
Null motivasjon..
Null leselyst..
Null konsentrasjon..
Jeg vil hoppe over dagen, rett til kvelden, og ha et heidundranes julebord med verdens beste vennegjeng, ikledd min nye kjole og med ny frisyre, og spise godt og drukne alle eksamensbekymringerbekymringer i uanstendige mengder vin og drinker. Jeg vil danse føttene såre gjennom natten, og ikke dra hjem før på morgenkvisten. Jeg vil le og skravle og ha det moro!
Og så vil jeg dra hjem. Rett hjem. Til julebakst og julevask, til gaveshopping, søsterkos og avslapping på landet. Hjem til mamma!
Men først må jeg repetere omtrent 850 sider offentlig politikk og administrasjon. Jeg må pugge kommunestruktur, forvaltning, den parlamentariske styringskjeden, velferdsordninger og "politikkens almenngjøring og den nypluralistiske parlamentarismen". Og i morgen, etter å ha sovet så lenge jeg klarer, må jeg repetere enda litt mer.
Men på mandag, når eksamenen er ferdig 18.30 (ikke bare er eksamenen sent på året, den er sent på dagen også! ), skal jeg ta første buss rett hjem til Stokke<3
Jeg trodde jeg var et sommerbarn. Jeg pleide å blomstre i varmen, og suge til meg energigivende solstråler så godt jeg kunne. Og misforstå meg ikke, jeg elsker fortsatt sommeren. Men jeg har begynt å sette mer og mer pris på "mørketiden". Det er noe mykt og koselig over høsten og vinteren. Det er tiden for stearinlys og store, dampende tekopper. Det er tiden for tepper og tøffelsokker, og myke, varme klær. Og etter at jeg begynte å trene, blir jeg ikke så deprimert og slapp av manglende sol. Og snart går det mot jul! :D
Men... Det betyr også at det går mot eksamen, og lesingen må intensifiseres. Lesing, trening, jobb, lesning, trening, jobb. Det har blitt en evig runddans, bare avbrutt av søvn og matpauser, og en og annen sosial happening. Men de blir det også ferre av jo nærmere eksamenene kommer...
Jeg har det fint, og klager egentlig ikke. Jeg liker jobben, elsker studiene, og treningen gir et herlig overskudd. Men jeg savner å kunne slappe av! Å kunne bruke en hel dag bare på skravling, romanlesing og andre former for avslapping. Jeg vil kunne alle de fine tingene ved høsten og vinteren, uten å måtte tynges av å alltid ha for mye å gjøre.
Jeg gleder meg til jul, men ærlig talt ser det ut som om det blir mer jobbing enn avslapping da også. Og av alle onde ting, har Jernia sentralt bestemt at vi må ha varetelling FØRSTE NYTTÅRSDAG!! Dagen etter nyttårsaften skal jeg (og alle de andre stakkarne på jobben) på jobb klokken tolv, og telle varer i en 8 timers tid. Argggh! Menmen.. Vi får ikke gjort noe med det, så vi kan like gjerne gjøre det beste ut av det.
Men, nå må jeg nesten lese mer om Den Norske Velferdsstaten, før jeg skal på 80's Aerobic med Aurora halv 4:D. Og i kveld kommer Åsne på besøk, til en gjennomgang av spillteori, etterfulgt av pølser og film. Hurra for det! ^^
I det siste har jeg oppdaget at jo mer jeg har å gjøre, jo mer effektiv blir jeg. Det er kanskje ganske naturlig, men jeg har aldri opplevd det så tydelig som de siste ukene. Når jeg på tirsdag hadde både forelesning og PT-time (Personlig Trener-time), rakk jeg å lese mer på skolen enn jeg pleier på en hel dag til vanlig. Og det samme i går. Da leste jeg nesten 70 sider før jeg dro på jobb i halv 2 tiden. Men etter to slike dager, merker jeg også at energien daler litt.. Jeg skal ikke jobbe før 3 idag, men jeg merker allerede at lesingen nok ikke blir like bra som i går. Jeg tror jeg skal være fornøyd hvis jeg klarer å lese ut det 30 siders kapittelet jeg begynte på i morges... Men det er helt greit. Jeg skulle egentlig jobbe i morgen også, men slapp allikevel. Dermed får jeg en hel istedet for en halv lesedag ( OG jeg får tid til Zumba på ettermiddagen!), så jeg kommer nok ajour denne uka også:).
Vi har forresten fått så masse juleting på Jernia nå! Det er jo selvsagt alt for tidlig, men jeg synes det er litt hyggelig jeg:). Butikken er aldri så koselig som ved juletider, når det er nisser og engler over alt! Og det er så mange fine ting! Jeg har lyst på ALT! Men jeg har holdt meg i skinnet enda.. Ikke skal jeg kjøpe noe idag heller. Bortsett fra kaaanskje en adventslysestake?
Nei, noen ganger kan man visst kose seg for mye også. Stearinlys og musikk, kaffe og teppe, dempet belysning.. Plutselig ble det for koselig til at det passet seg å lese om kommunalpolitikk:p. Jeg får skru opp lyset, dempe musikken, og ta fatt på "Det kommunale laboratorium".
Snakkes! ^^
Jeg elsker morgener som idag. Milde, snille morgener, hvor jeg føler at jeg har et forskudd på dagen.
Når man står opp før sola (ikke at det er så vanskelig på denne årstiden), og før verden utenfor våkner for fullt. Da kan man koke seg en kopp te, tenne stearinlys og kose seg med pensum. Man kan kose seg nettopp fordi det ikke er noe stress ved slike morgener. Alt man gjør før 8 blir liksom en bonus, noe man ikke var nødt til å gjøre. Også føles alt mye hyggeligere når man har på seg nattkjole og tøffelsokker, og har en pute i ryggen og et teppe over bena:).
Når klokken ikke er mer enn ti på 8, og man allerede har lest 20 sider pensum, spist en yogurt og drukket to kopper te... Når det enda er 7 timer til man begynner på jobb... Når eggene snart er ferdig kokt, og man blander ut cappuccinopulveret med kokende vann... Når man har tid til å strekke seg lenge og vel, og virkelig kjenne på hvor deilig man har det...
DA vet man at man har en usedvanlig finfin dag i vente:).
Mandag: Pensumlesing på skolen, forelesning i Offentlig Politikk og Administrasjon 2 (eller bare hjemmelesing, hvis jeg ikke gidder forelesningen:p), og svømming med Julia på ettermiddagen:)
Tirdag: Lesing på skolen, forelesning i Politisk teori, og trening på Treningshuset (denne og neste tirsdag med personlig trener:D).
Onsdag: Hjemmelesing, før jobb fra 15 til 20.
Torsdag: Lesing på skolen, forelesning i Offentlig Politikk og Administrasjon 1, og avslapping hjemme/ trening på Trenungshuset.
Fredag: Hjemmelesing på dagen, før Zumba på Treningshuset 15.30. Så avslapping, god mat og "Gullrekken" på NRK.
Lørdag: Annenhver uke jobb, den andre uken lesing, og gjerne en fest på kvelden. Eller en tur hjem til Stokke:)
Søndag: Avslapping og lesedag :)
Legg til at jeg har blirr avhengig av min daglige morgenkaffe, og konklusjonen blir: Jeg har blitt et skikkelig vanedyr!!
Men det er gode vaner da, så det er kanskje ikke så ikke allikevel:).
På en formiddag fylt med tre kopper kaffe og pensumlesing, gikk jeg fra å ligge etter med pensum, til å ligge ganske godt an. Og nå sitter jeg, med cappucino og Aftenposten, og ser bort på mitt nyvaskede kjøkken. Ray Charles og Willie Nelson synger "It was a very good year" på Spotify, og verden er behagelig. Jeg har vasket vinduer, og snart skal jeg støvsuge og vaske gulv, og gjøre innkjøp til kveldens middag. Verdens beste stefar har gitt oss ytrefileten og flintsteken som er på menyen, så alt jeg trenger å kjøpe inn er salat og poteter. Vinen er allerede i hus, og snart er det bare å glede seg til Stian og Hans Petter kommer. Hurra for lørdag!
Jeg er sliten...
Hodet føles som en ballong som er blåst opp til bristepunktet. Snart sprekker den...
Nesa og overleppa mi er røde og hovne etter at jeg har snytt meg for mange ganger i for grovt papir. Jeg kjøpte kleenex idag, og det var en ren lykkefølelse. Men dottene i ørene blir jeg ikke kvitt.
Jeg prøver å lese, men jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg ender opp med å se på Criminal Minds på nett, men jeg får for vondt i hodet av det også.
Jeg gir opp. Jeg legger meg. Kanskje jeg føler meg bedre når jeg våkner.
